Landet, jeg vil betegne som Paradis
I sidste uge tog Gry, vores nordmand hos Svane Rejser, en tur til fantastiske Vietnam. Undervejs har hun skrevet om hendes oplevelser om indtryk, som vi har valg at gengive her.
Det er 7 millioner mennesker i Hanoi…
Og nesten like mange mopeder/scooter, og de sier det selv – det er et kaos.
Hanoi – hvilket hav av inntrykk for alle sanser! Dutt – brum – stemmer – rop. Ørene er mest på jobb i Hanoi. Men øynene er like viktige, trafikken endrer seg fort.
Vi satt fast i trafikken. ALLE sitter fast i aftentrafikken. Kaoset utenfor har et visst system. I dette systemet kjører en far med sine to barn – en foran og 1 bak – på mopeden/scooteren. De to sjarmerer mig så mye at vi får en viss kontakt, der de sitter utenfor på moped/scooter og jeg inni den store turistbussen. Vi vinker pent farvel til hverandre idet de suser fra oss, og jeg irriterer meg over at jeg ikke tok et bilde av dem.
Vel innlosjert midt i byen, leter vi etter et godt sted å spise. Det er tusenvis av steder, med hyggelig belysning og mange mennesker. Jeg var i selskap med en danske og to vietnamesere, så vi overlot oppgaven å finne et godt spisested til dem som snakker språket. De valgte det eneste spisestedet vi nok aldri selv hadde vurdert å spise på – primitivt, sterk belysning, ingen turister (antageligvis av samme grunn), og vi fikk et fantastisk måltid – akkurat som jeg hadde drømt om – til ingen penger.
Og – så sto den ene gutten der. Han stoppet opp ved bordet vårt, smilte, vinket og forsvant like fort som sist gang. Tenk at vi hadde endt opp på deres bestemors restaurant. Endelig fikk jeg bildet mitt.
I dag er det andre sanser som har blitt mest stimulert – synet og luktesansen.
Jeg tror man skal ha vært i Halong Bay for å forstå hvorfor dette er ett av Vietnams mest besøkte områder. For ingen bilder kan forklare hvor overveldende vakkert/lækkert det er med klippe på klippe som nærmest vokser opp fra havet. Roen man føler når man kjører mellom klippene, sittende på sin private veranda – det er ganske unikt. Toppet med et fotbad i kryddervann/aromavand og en vidunderlig fotmassasje, kan man ikke unngå å føle seg litt priviligert når man er på cruise på Halong Bay.
Mørket ligger fortsatt over Halong Bay, og jeg går på dekk for å se soloppgangen. Kun én norsk morgenfugl jeg kan dele opplevelsen med. Og hvilken opplevelse å se natt bli til dag, silhuetter bli til konturer. Stillheten brytes bare av fuglene på nærmeste klippe og en og annen fiskebåt som er i fullt arbeide. Solen kommer opp, og vi blir flere, til slutt nok til at vi går i gang med morgenens Tai Chi.
Det er som å være i Paradis…
Men jeg VAR ikke i Paradis, for dit ankom jeg dagen etter ved Nha Trang…
Noen ganger blir ord overflødige.
L’Alyana Resort ligger gjemt i terrenget på en øy utenfor Nah Trang. Her er det lagt til rette for at man skal føle seg spesiell, gjerne som par. Idyllen er fantastisk, noe av det flotteste jeg har opplevd.
Ho Chi Minh
Tenk at to storbyer kan være så like, og allikevel forskjellige. Maten er annerledes, bygningene er annerledes, stemningen er annerledes – men TRAFIKKEN er den samme. I mangel av Metro (nå påstartet prosjekt, men kun i sentrum), er det kun en hurtig måte å forflytte seg på – med moped/scooter. Buss og bil tar for lang tid.
Da er det godt å bo ”midt i smørøyet/smørhullet”… Selv turister lærer seg å følge regelen for å krysse gaten – GÅ – GÅ – GÅ , og jeg var personlig ganske stolt da jeg følte at jeg mestret denne meget utradisjonelle måten å ta ”hensyn” på.
Ho Chi Minh yrer av liv. Etter en regnskur ble luften friskere, og markedene ble fort/hurtigt fylt opp igjen. Byen er en salig blanding av gammelt og nytt, men de gamle tradisjoner vekter mest. Også her er det primitivt og fattigslig. Folk som sover på motorsykler. Handicappede som tigger. Barn som mangler leker. Og litt mangel på glede.
Dagen etter dro vi til Mekong Deltaet, og forundringenes tid er ikke forbi.
Med på turen er en norsk agent som er flyktning fra Vietnam. Han kom til Norge i 1980, og utdannet seg og jobbet innen elektronikk. Men en dag tok en av hans gamle venner fra Vietnam kontakt, og lurte/tænkte på om ikke det ville være noe for ham å sende nordmenn til Vietnam? Det ble starten på hans reisebyrå.
På vei til Mekong stoppet vi for å besøke ”the happy room”, og fordi verden tydeligvis er mye mindre enn man tror, møter de to gamle venner hverandre/hinanden tilfeldig på toalettet…
Det er TI millioner mennesker i Ho Chi Minh…
Har du fået smag for Vietnam?
Se alle vores rejser til Vietnam her.
Det er også muligt at få skræddersyet jeres helt egen rejse.
Kontakt os gerne på 3535 5345 eller send os en mail.
